Ortopedisk medisin

Klinisk ortopedisk undersøkelse

Ved første besøk blir det tatt opp en grundig sykehistorie. Undersøker vil bl.a. finne ut når og hvordan skaden oppsto, hva som forbedrer eller forverrer plagen, om smerten er lokal eller om den er referert osv. Ved diagnostisering blir sykehistorien vurdert sammen med den kliniske undersøkelsen, som består av et visst antall tester, aktive, passive og siometriske for hvert ledd. Basisundersøkelsens tester baserer seg på:

• Færrest mulig tester og mest mulig informasjon.
• At andre undersøker tester og finner de samme funn (intertester reliabilitet).
• At man tester den struktur man sier man skal teste (validitet).

Etter basisundersøkelsen kan det bli aktuelt å utføre tilleggstester eller ytterligere utrede pasienten.

Klinisk ortopedisk behandling

Utifra en nøyaktig diagnose vil behandler kunne gi adekvat behandling for den skadde struktur. Både ved diagnostisering og behandling er det viktig at det er et samarbeid mellom lege og fysioterapeut. Derfor er det viktig at begge yrkesgrupper har samme kunnskapsbakgrunn. Visse lidelser reagerer best på legens tilnærming, noen har best effekt av fysioterapi, og noen responderer på en kombinsasjon av legens tilnærming og fysioterapi.

Tverrfriksjoner

Tverrfriksjoner er en spesifikk massasjeteknikk hvor man masserer på tvers av vevets fiberretning. Hensikten er å gjenskape normal bevegelighet i den affiserte struktur. Teknikken fører til bedre gjennomblødning, modullering av arrvev og smertelindring.

Mobilisering og manipulasjoner

Dersom bevegelsen i et ledd er nedsatt pga. adheranser, kapsulære kontraktuerer, protrusjoner, eller leddmus, og pasienten selv ikke lykkes i å gjenskape bevegelsen, vil det være nødvendig å bruke passiv mobilisering eller manipulasjon for å gjenskape den fysiologiske bevegelsen. Passiv mobilisering kjennetegnes ved gjentatte passive bevegelser med varierende bevegelsesutslag som er innenfor de fysiologiske bevegelser og pasientens toleranse og kontroll. Manipulering utføres ved at leddet bringes til ytterstilling og det gis et lite overtrykk eller overtøyning med høy fart og lite bevegelsesutslag.

Traksjon

Under traksjon separeres leddene. I klinisk ortopedisk medisin blir traksjon ofte benyttet ved såkalte "bløte" disk-protrusjoner for å reponere nukleus, og ved artritter hvor man tøyer leddnære strukturer som kapsel og leddbånd.

Tøyninger

Tøyninger blir brukt for å øke bevegelseutslag i ledd og leddnære strukturer ved f.eks. hofteleddsartrose og "frozen shoulder" (adhesive kapsulitt). Tøyninger blir også brukt ved for kort muskulatur.

Forebygging

Forebygging i klinisk ortopedisk medisin har til hensikt å forhindre at belastningslidelser oppstår, forhindre viderutvikling og tilbakefall. I forbebyggende klinisk ortopedisk medisin legges det vekt på riktig bruk av kroppen (arbeidsteknikk) og tilpasning av redskaper, stol, bord etc. til menneskets fysiologi og anatomi.

Annen behandling

Både leger og fysioterapeuter har grunn- og videreutdanning som gjør at de fort bruker andre behandlingsformer i tillegg til de ovennevnte behandlingsformer, f.eks. medikamentell behandling, trening, ryggskole, McKenzie øvelser, rehabilitering, elektroterapi osv.

Utdanning

Utdanningen i Klinisk ortopedisk Medisin er åpen for leger og fysioterapeuter. For bedre å kunne hjelpe pasientene anser vi det som svært viktig at leger og fysioterapeuter har samme utdanning som basis for undersøkelser og behandling.

OMI Norden tilbyr videreutdanning i ortopedisk medisin, spesielt for leger, fysioterapeuter, naprapater og kiropraktorer.

  Les mer om OMI Norden her.  (Åpnes i nytt vindu)