Fysioterapi

 

Den teoretisk grunnlaget for fagutdøvelsen fysioterapi er forankret i naturvitenskap, samfunnsvitenskap

og humanistisk vitenskap. Fysioterapi er analysen av kropp, bevegelse og funskjon. Helsepersonel

som er trent i fysioterapi blir kalt fysioterapeuter. Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell og har

et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjoner. Fysioterapeuter har

bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon hos frisk og syk og om hvordan

fysiske, psykiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. De kan legge til rette for – og yte

tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper utvikler, opprettholder og gjenvinner

optimal bevegelses- og funksjonsevne gjennom livsløpet. Hensikten med fysioterapi er å

optimalisere livskvalitet gjennom smertelindring og forbedre bevegelsespotensialet gjennom

helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende/habiliterende virksomhet.

Valg av fysioterapeutiske tiltak er basert på en grundig fysioterapeutisk undersøkelse, en

kritisk gjennomgang av forskningskunnskap og systematisert erfaringskunnskap om tiltakets

virkninger, samt brukerens egne preferanser. Fysioterapeuter anvender kroppslige innfallsvinkler

og en rekke metoder og tilnærminger for å stimulere til lærings- og endringsprosesser som kan

bidra til best mulig funksjon.

 

Hva behandler en fysioterapaut?

 

Fysioterapeuten behandler smerter/problemer/symptomer som kommer fra muskler, nerver

og ledd i hele kroppen, for eksempel:

 

      • Hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager

       • Nakke- og - skulderplager

       • Armplager: tennis- og golferalbue.

       • Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser.

       • Carpaltunnelsyndrom

       • Ryggplager: Prolaps, lumbago, isjias

       • Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom

       • Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt

       • Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt

       • Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader

       • Fotplager: Achillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.

       • Opererte skader

       • Slag, parkinson, nevrologisk lidelser m.m

       • Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS)